Stabækhøi hotel
Adressen er i dag Storengveien 92. (Gårdsnr. 15, Bruksnr. 9)
Hotellet ble åpnet i 1886 av Østre Stabekks eier, August Pedersen Stabæk. Østre Stabekk hadde tradisjon med gjestgivervirksomhet, men nå hadde August fått avslag på søknad om skjenkerett for vin og øl. På hotellet kunne gjestgivertradisjonene videreføres. Her var det salg av vin og brennevin, det eneste lovlige stedet i Bærum utenom Sandvika.
Etableringen av et hotell var også et uttrykk for at miljøet på Stabekk var i ferd med å endre seg.
Hotellet tiltrakk seg dags- og helgegjester som kom fra Christiania med tog. Men hotellet ble også mye benyttet av bygdas egne innbyggere, blant annet til møtevirksomhet. Vestre Stabekk Vel ble grunnlagt her (se nedenfor).
Hotellet holdt til i en to og en halv-etasjes tømmerbygning i sveitserstil med midtark og stor åpen veranda i tre etasjer. Senere ble det lagt panel utenpå tømmerveggene.
Sveitserstilen har sitt utspring i romantikken og samtidens interesse for det ekte og naturlige. Den kom til Norge gjennom norske arkitekter som hadde studert ved tyske universiteter, og spredte seg raskt til de delene av landet som fikk jernbane med stasjonsbygninger i den nye stilen.
I 1915 ble eiendommen solgt til cand. philol. Ole Johan Reberg som startet
Stabæk Pensionatskole. Reberg lot arkitekt Arnstein Arneberg bygge om hotellet til skoleinternat. Her var det spisesal, salong, bibliotek, vannklosetter, bad og 28 elevværelser. I tredje etasje bodde familien Reberg.
Samtidig ble det oppført en ny bygning med undervisningslokaler. Det er huset som har navnet Stabækhøi og "Anno 1918" på fasaden. Det ligger fortsatt rett nedenfor kinobygningen, ut mot Gamle Ringeriksvei.
Reberg, som tidligere hadde vært lærer ved Hartmanns pensjonatskole i Asker, drev sin pensionatskole med middelskole- og gymnasklasser for gutter frem til 1929. Skolen hadde egen kino med ukentlige forestillinger for elevene i gymnastikksalen. Se Festsalen.
Da Stabæk kommunale høiere almenskole ble åpnet i 1923, måtte Pensionatskolen, som ikke hadde egen eksamensrett, etter noen år gi tapt i konkurransen. Bygningene ble tatt i bruk til utleieboliger og forretningsformål.
Portnerboligen ligger rett øst for hotellet. Den ble brukt til kyllingoppdrett før den ble portnerbolig. Huset ble omgjort til bolig i 1937. Arkitekt er U. Haslev.
Vestre Stabekk Vel
Vestre Stabekk Vel ble stiftet på hotellet i 1898. Navnet var opprinnelig "Foreningen til Forskjønnelse og Nytte for Stedet", og første formann var handelsmann M. Rolfsen. En av de første sakene som ble behandlet, og som var en av årsakene til etableringen av foreningen, var behovet for veibelysning. Etablering av fortau ble også en viktig sak.
Se også Skjenkerett og alkoholsalg i Bærum
Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie s. 90 og s.112
Kilder:
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Sars, Michael og Nordheim, Reidar. (1974). Stabekk, en historikk. Vestre Stabekk vel
Engebretsen, Geir (Red). (1999). Boken om Jar: Jar vel 1924−1999. Vellet
Stedsanalyse Stabekk sentrum. Bærum kommune
Mathisen, Bjørn Magne. (2020). Historien om Stabekk − og stabekkingene.
Bestilles privat: bmmathis@online.no eller telefon: 906 02 658
